En alvorlig infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani.
Stivkrampe, eller tetanus, er en alvorlig infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani. Bakterien finnes i jord, tarmene til dyr og i mennesker. Den produserer en farlig gift som kan føre til alvorlige muskelkramper, inkludert kramper i pustemuskulaturen som kan være livstruende. Bakterien trives i jord og kan smitte gjennom forurensede sår. Infeksjonen kan ramme alle, spesielt de som ikke er tilstrekkelig vaksinert.
Stivkrampe er et betydelig helseproblem i utviklingsland, hvor befolkningen i liten grad er vaksinert mot sykdommen. Neonatal tetanus, som oppstår hos nyfødte som følge av dårlige hygieniske forhold ved fødselen, forårsaker rundt 30 000 dødsfall årlig ifølge Verdens helseorganisasjon.
Den dramatiske nedgangen fra 1988, da det antas at 787 000 nyfødte døde av stivkrampe i løpet av første levemåned, skyldes intensiv vaksinasjonsdekning. I Norge er stivkrampe i dag en sjelden sykdom takket være god vaksinasjonsdekning. Likevel, den eldre delen av befolkningen har den dårligste dekningen, og de svært få tilfellene som forekommer, er ofte hos eldre. Takket være tilgjengeligheten av intensiv behandling, er dødsfall på grunn av stivkrampe svært sjeldne i Norge.
Symptomene begynner vanligvis med smerter rundt såret, etterfulgt av muskelrykninger og kramper. Kramper kan spre seg til andre deler av kroppen, inkludert kjeve, ansikt og rygg. Alvorlige tilfeller kan føre til pusteproblemer og død.
Diagnosen stilles ut fra symptomene og kliniske funn. Pasienter mistenkt for å ha stivkrampe blir umiddelbart innlagt på sykehus for videre evaluering og behandling.
Intensivbehandling er nødvendig, inkludert antibiotika for å fjerne bakterien og medisiner for å motvirke kramper. Riktig sårrensing er viktig for å forebygge infeksjon og spredning av bakterien.
Stivkrampevaksinen er en viktig del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge og administreres vanligvis som en del av en kombinert vaksine. Den gis vanligvis i spedbarnsalderen, og etterfølges av påfølgende doser i ungdomsårene og under militærtjeneste. Det er også viktig å merke seg at vaksinen må friskes opp hvert 10 år for å opprettholde beskyttelsen. Etter sårskader er grundig sårrensing og vaksinasjon avgjørende for å forebygge stivkrampe.
