Ferdes du mye i skog og mark om sommeren? Her kan du lese om hvordan du best beskytter deg mot flåttbårne sykdommer.
Når vårvarmen ankommer, blir skogflåtten aktiv igjen. De liker fuktige og nedbørsrike perioder med temperaturer over 5-6°C. Toppsesongen er vanligvis fra juni til august når aktiviteten er på sitt høyeste. Men allerede fra april-mai og utover høsten kan den være i virksomhet i varmere perioder. Flåtten trives best i tett vegetasjon som skog, kratt og høyt gress, men kan også oppholde seg langs stier, i parker og hager. Da klatrer den opp i vegetasjonen, og venter på forbipasserende mennesker og dyr for å suge næring.
I denne bloggen skal vi gå gjennom hvordan du identifiserer skogflåtten, effektive metoder for å forebygge flåttbitt og hva du bør gjøre hvis du oppdager at en flått har sugd seg fast i huden din.
Det finnes flere arter av flått i Norge, men skogflåtten er den desidert vanligste bæreren av sykdommer som overføres ved flåttbitt i Norge. Ved nøye observasjon kan man se forskjeller i størrelse, farge og kroppsfasong mellom skogflåtten og andre flåttarter.
Skogflåtten (Ixodes ricinus) er en liten, mørkebrun til svart midd som lever i de fleste skogs- og naturområder i Norge. Den har en flat med en oval kroppsfasong og 8 bein. Skogflåtten forekommer utbredt i de fleste natur- og skogområder.
Skogflåtten går gjennom fire distinkte livsstadier:
Egg: Svært små (størrelse på en knappespiss), gulaktige og avlange. Klekkes fra voksne hunner.
Larve: Nyfødte larver (også kalt "nymfer") har bare tre par ben og er svært små - under 1 mm lange og vanskelige å se med det blotte øyet. De er lysebrune.
Nymfe: Etter å ha sugd blod utvikler larven et ekstra beinpar og blir nymfer på 1-2 mm, fortsatt svært små og lysebrune.
Voksen: Voksne hunner er 3-4 mm store når de er utvidet etter en blodmåltid, med et rundt, grått/svart utseende. Hannene er mindre, ca 2 mm lange og mer avlange.
Smågnagerflåtten lever som navnet tilsier primært på smågnagere som mus og rotter. Denne arten kan i sjeldne tilfeller komme på mennesker eller kjæledyr som har vært i kontakt med musebol.
Jaktflåtten er en varmekjær art som fraktes til Norge med trekkfugler om våren. Den kan imidlertid ikke fullføre livssyklusen i vårt kjølige klima og etablere seg permanent. Likevel bør man være oppmerksom på denne arten da den potensielt kan overføre den alvorlige Krim-Kongo-feberen.
Taigaflåtten er foreløpig ikke etablert i Norge, men utbredelsesområdet har de siste årene beveget seg vestover fra Russland og inn i nabolandene våre. Denne flåtten bærer TBE-virus av en mye mer alvorlig variant. Dersom taigaflåtten skulle etablere seg her, ville det utgjøre en betydelig sykdomsrisiko.
Enkelte andre flåttarter som engflått, hundeflått og husflått kan også dukke opp i landet på grunn av økt reisevirksomhet og klimaendringer. Disse artene kan være bærere av flere sykdommer som Babesia-infeksjoner. Spredning av nye flåttarter til Norge representerer en økende trussel som må overvåkes nøye.
Felles for alle flåttartene er at de suger blod fra verter som mennesker, husdyr og ville dyr. Men skogflåtten utmerker seg som den desidert viktigste bæreren av farlige sykdommer som borreliose og flåttbåren hjernebetennelse (TBE) som kan overføres til mennesker ved bitt. Derfor er det svært viktig å kunne identifisere nettopp skogflåtten og ta forholdsregler i områder hvor den finnes.
For å minimere risikoen for flåttbitt er det viktig å ta noen enkle forholdsregler når man skal ut i naturen i områder med mye vegetasjon. Bruk gjerne langbukser og dekk til ved anklene for å hindre at flåtten krabber opp langs beina. Velg samtidig lyse klær slik at det blir lettere å oppdage eventuelle flått. Vær oppmerksom på at flåtten er svært liten og rask, og vil forsøke å finne veien inn under klærne langs armer og rundt hals og nakke. Bruk derfor insektmiddel som inneholder DEET eller icaridin på klærne for ekstra beskyttelse.
Det anbefales å gå på merkede stier så langt det er mulig istedenfor å bevege seg gjennom høyt gress, lyng eller kratt hvor flåtten gjerne holder til. Etter turer i risikoområder er det lurt å inspisere kroppen nøye for å sjekke om det sitter noen flått fastbitt. Ikke glem å se ekstra godt på utsatte områder som knehaser, lyske, armhuler og bak ørene. Klær som har vært brukt bør ristes godt og vaskes eller henges ut, siden eventuelle flått på disse vil tørke ut og dø etter noen dager. Ved å ta disse enkle forholdsreglene reduseres risikoen for ubehagelige flåttbitt og mulig overføring av sykdommer betraktelig.
Den vanligste sykdommen som overføres ved flåttbitt er borreliose. Blir man bitt av en infisert skogflått kan den potensielt dødelige hjernebetennelsen av flåttbårenencefalitt (TBE) også utvikles. Tidlig oppdagelse og behandling er avgjørende.
Borreliose er den viktigste og hyppigst forekommende sykdommen som overføres ved bitt fra skogflåtten i Norge og resten av Norden. Rundt 15-30% av skogflåttene bærer bakterien Borrelia burgdorferi som forårsaker borreliose. Symptomene inkluderer ringformet utslett rundt bittstedet, samt feber, utmattelse, hodepine og leddplager. Disse kan komme gradvis over uker eller måneder. Ubehandlet kan bakterien spre seg videre i kroppen og føre til mer alvorlige nevrologiske og leddrelaterte plager.
Flåttbåren encefalitt (TBE) er en svært alvorlig virusinfeksjon som overføres av skogflått, hovedsakelig i Sørøst-Norge. Om lag 1 av 100 skogflått er bærere av TBE-viruset. Etter en inkubasjonstid på 2-4 uker kan man få influensalignende symptomer som hodepine, feber og muskelsmerter. Enkelte utvikler alvorlig hjernehinne- og hjernebetennelse med svært alvorlige konsekvenser som varig hjerneskade eller dødsfall i verste fall.
Tidlig diagnose og behandling er svært viktig for å begrense skadeomfanget av disse flåttoverførte sykdommene. Ved mistanke om borreliose kan antibiotika kurere infeksjonen i de aller fleste tilfeller hvis den oppdages tidlig. TBE har ingen spesifikk behandling, men tidlig sykehusinnleggelse gir bedre mulighet for å behandle symptomene og forhindre alvorlige komplikasjoner.
Det finnes ingen vaksine for borreliose, for de som ferdes mye i skogområder der viruset sirkulerer, anbefales det å ta TBE-vaksine. Uansett er det viktig å være oppmerksom på flåttbitt, fjerne flåtten raskt og oppsøke lege ved symptomer for raskest mulig utredning og behandling.
Rask og forsiktig fjerning av festede skogflått er avgjørende for å redusere risikoen for overføring av sykdommer. Det finnes en trygg og effektiv metode som bør følges nøye, samtidig som visse teknikker bør unngås da de kan være farlige. Etter fjerning er det viktig å observere nøye for symptomer.
Riktig fremgangsmåte for å fjerne en festet skogflått er som følger:
Det er viktig å ikke prøve å fjerne flåtten ved å dytte på kroppen, dra plutselig i den, eller brenne/klemme den av. Dette kan føre til at midden spytter ut mer smittestoff eller at deler blir sittende igjen under huden og forårsake betennelse. Kjerringråd som eddik, olje, fet krem for å forsøke å kvele flåtten, fungerer heller ikke særlig godt. Disse vil ofte ha liten effekt og gjøre fjerningen mer risikabel. Etter vellykket fjerning av en skogflått bør du følge nøye med på området og din egen helse de kommende ukene og månedene. Tegn på borreliose eller TBE inkluderer ringformet utslett, feber, utmattelse og hodepine. Oppsøk lege for testing og behandling ved symptomer, ettersom tidlig inngripen er avgjørende. Ta selv små flåttbitt på alvor og vær oppmerksom. Med kunnskapen om hvordan man fjerner skogflått på riktig måte, reduserer man helserisikoen betydelig.
Har du likevel vært uheldig og fått et flåttbitt, er det viktig å være oppmerksom på eventuelle symptomer som kan dukke opp i etterkant. I de fleste tilfeller vil du kunne oppleve en liten hevelse og rødhet rundt bittstedet, noe som er en normal reaksjon. Imidlertid bør du oppsøke lege dersom du utvikler et større rødlig utslett som vokser og får en diameter på mer enn 5 cm rundt bittstedet. Dette kan være tegn på den såkalte "vandrende ringen" (Erythema migrans), som er et av de vanligste symptomene på borreliose. Det er også viktig å være på vakt dersom du i tiden etter flåttbittet begynner å føle deg slapp, får hodepine, feber, ansiktslammelser, muskelsmerter eller opplever væskeansamling i leddene. Disse symptomene kan indikere at du har blitt smittet av flåtten og bør undersøkes av lege.
Symptomene kan variere fra person til person og avhenge av hvilken type sykdom flåtten har overført. Noen kan også oppleve mildere symptomer i starten før tilstanden forverrer seg. Det er derfor viktig å være oppmerksom på enhver uvanlig reaksjon du får i ukene etter et flåttbitt, og ikke nøle med å oppsøke medisinsk hjelp. Rask behandling med antibiotika kan ofte hindre at sykdommen utvikler seg videre.
Skogflåtten utgjør en betydelig helserisiko i Norge som bør tas på alvor. Forebygging, tidlig oppdagelse og korrekt fjerning er avgjørende for å unngå potensielt alvorlige sykdommer som borreliose og flåttbåren hjernebetennelse (TBE).
