Ikke la deg forvirre av navnet på denne sykdommen, for kikhoste er mer enn en semi-irriterende hoste.
Kikhoste, som sykdommen gjerne omtales, hundredagershoste eller pertussis som er dens medisinske navn forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Sykdommen er kjent for å forårsake kraftige hosteanfall, som ofte avsluttes av en hvesende innpust – derav kallenavnet "kikhoste". Hosteanfallene kan vedvare i flere uker eller for noen til og med måneder og føre til utmattelse, blåmerker og i verste fall andre komplikasjoner slik som lungebetennelse. De aller fleste voksne og barn har fått vaksine mot kikhoste som spedbarn, men over tid kan immuniteten avta.
I starten ligner symptomene på en vanlig forkjølelse med rennende nese, lett feber og lett hoste, men etter 1-2 uker utvikler hosten seg imidlertid til de karakteristiske, voldsomt kraftige hosteanfallene som kikhosten er beryktet for. Hosteanfallene kommer i bølger og kan være så kraftige at det er vanskelig å puste. Den smittede hviner etter luft mellom hostene - derav kallenavnet "kikhoste". Anfallene kan utløses av noe så enkelt som en liten slurk vann eller litt latter. Perioden med harde hosteanfall varer vanligvis 4-6 uker. For de aller fleste friske voksne og barn over 5 år er kikhoste ubehagelig, men relativt ufarlig.
Dessverre er det mer alvorlig når det kommer til babyer. På grunn av at babyer ikke har fullt utviklede og små luftveier, kan de kraftige hosteanfallene føre til at luftveiene deres blokkeres. Hele 50% av barn under 1 år som får kikhoste, ender med sykehusinnleggelse, og kan i verste fall dø av sykdommen.
Før 2020 var det vanlig med omkring 2000-2500 registrerte tilfeller av kikhoste årlig i Norge. Men så kom pandemien med strenge smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet. Dette hindret mye av den vanlige smitten, noe som førte til færre tilfeller i årene 2021 og 2022, henholdsvis kun 38 og 44 tilfeller.
Nå som pandemien har lagt seg, følger Folkehelseinstituttet tett med utviklingen av kikhoste her i landet. Foreløpig har vi ikke sett den samme bratte stigningen som i Danmark, der over 6500 tilfeller ble registrert i 2023 - hyppigst blant ungdom. Men også i Norge økte smitten en del mot slutten av fjoråret.
For det første har stadig flere foreldre vegret seg mot å vaksinere barna sine mot kikhoste og andre barnesykdommer. Selv om vaksinen beskytter godt i barneårene, avtar immuniteten med tiden. Færre vaksinerte barn øker dermed reservoaret av mottakelige verter for bakterien. For det andre viser studier at vaksineimmuniteten ser ut til å avta raskere enn man trodde tidligere, kanskje allerede etter 4-12 år for noen. Mange topper heller ikke vaksinene opp igjen etter første vaksinasjon.
En tredje faktor kan være at den nåværende vaksinen, som er en avsvekket levende vaksine, gir noe dårligere og kortvarig beskyttelse enn den opprinnelige helcelle-vaksinen fra 1950-tallet. Denne ble senere trukket på grunn av mange bivirkninger. Med flere mottakelige verter får den svært smittsomme kikhoste-bakterien bedre spillerom. Vaksinedekningen må opp igjen for å få kontroll på utbruddet. Enkelte steder vurderes til og med å gjeninnføre den mer effektive helcelle-vaksinen.
Den aller viktigste forebyggingen mot kikhoste er å sørge for at vaksinedekningen holder seg høy. Moderne kikhoste-vaksiner er svært effektive, selv om immuniteten kan avta noe over tid. Alle barn bør derfor følge det anbefalte vaksinasjonsprogrammet med flere doser i spedbarnsalder og boosters senere i barndommen.
For voksne anbefales en oppfriskningsdose med voksen-kikhostevaksinen hver 10. år, og alltid ved graviditet for å beskytte det kommende barnet. Personer i kontakt med småbarn, som helsepersonell og barnepassere, bør også vaksinen oppfriskes jevnlig.
Ikke minst er det viktig å holde seg hjemme ved sykdomstegn og oppsøke lege raskt ved mistanke om kikhoste. Hostende personer bør hoste inn i albuekroken eller tørkepapir, og vaske hendene grundig etterpå. God hostetikette og isolering av de syke forhindrer smitte.
Ved å kombinere høy vaksinasjonsdekning med å holde seg hjemme ved sykdom, kan vi forhåpentligvis hindre større kikhoste-oppblomstringer. Jo bedre vi lykkes med forebyggingen, desto mindre sjanse for at denne potensielt alvorlige sykdommen sprer seg.
